Periode VI

Fra velstand til armod (1620-1700)

 

Den samiske befolkning
  Samiske kulturtrekk
  Selv om samene på 1600-tallet blei sterkt integrert
i det norske samfunnsliv og handelssystem, opprettholdt de likevel
fortsatt sitt språk og sin kultur.
Den samiske boliggamme var fortsatt i bruk, som vi kan se av
registreringer og utgravninger, bl.a. fra Skogsfjord. Et skifte fra
Ullsfjord fra 1694 viser også endel særpreg i materiell kultur. Jon
Olsen Finn hadde rettnok vanlige husdyr og ingen rein, og husa hans er
omtalt slik som i norske bygder. Men hans åttring hadde et gammelt
finnesegel av strie, noe som viser litt avvikende båtstell. Jon
etterlot seg også ei halvslitt kofte av kvit vadmel, noe som synes å
vise til en særegen samisk draktskikk. Han har også vært nokså
opptatt av fangst og fiske, med 1 revejern, 1 laksegarn, 1 not og 1
kobbegarn, selv om dette ikke var enestående.
Vi har i en annen sammenheng omtalt endel finnesølv på Hansnes, noe
som viser at visse typer av sølv var oppfatta som spesielt samiske .
I norske skifter finner vi i 1690-åra også en del bygninger med samisk
tilknytning. Det gjelder finnestabbur på prestegården på Karlsøy,
på Inderby (2 stykker), på
Kammen (i 1708), på fogdgården på Karlsøy (2
stykker), og på Skorøy -- på det siste stedet var og ei finnebu .
Dette viser at samtida så forskjell på samisk og norsk byggeskikk, og
at nordmennene ikke hadde noe imot å ha slike bygninger på sine
gårder. Trulig var de av en spesiell type, kanskje på høge påler, med
spesiell nytteverdi. Vi veit ikke hvordan de norske brukere hadde
skaffa seg disse 8 bygninger. De kan ha vært bygd spesielt for
formålet, de kan ha vært overtatt for gjeld og flytta, eller ha vært
overtatt etter tidligere samiske beboere.