DENDROKRONOLOGISK DATERING AV Hovedbygningen på Gården kammen, Vanna

 
 

Andreas J. Kirchhefer, revidert versjon 20.09.2005

 

Huset ble bygd tidligst i vinterhalvåret 1827/28 av tømmerstokker som ble hogd mellom høsten 1823 og høsten 1827 i indre deler av Målselv eller Nord-Troms/Vest-Finnmark. I vinteren 1833/34 eller senere ble en ny tømmerstokk føyd inn i bjelkelaget i kjelleren som ser ut til å ha opphav i kystregionen av Midt-Troms. Dette kan markere året bygningen ble satt opp på sin nåværende plass.

 

 

Bakgrunn

Dendrokronologien benytter seg av årringenes mønster i trær. Ringbredden varierer fra år til år; i en varm sommer kan treet danne en brei ring, mens i en kald sommer har det bare energi til en smal ring. Trær fra samme klimaregion, f.eks. kysten av Nord-Norge, vil dermed vise et ganske likt årringmønster med breie eller smale ringer i de samme år. Det er imidlertid betydelige forskjell mellom treslag, og det kan også være forskjell i veksten mellom trær fra samme treslag pga. ulike voksested (berg, myr). Furuens årringvekst begynner rundt månedsskifte juni-juli med store, lyse celler (vårved) og avsluttes med dannelse av mindre, mørke celler i august (kalt for sommer- eller høstved; gåre).

Ved å telle ringene på levende trær fra barken og innover mot margen, kan man sette årstall på hver eneste ring. Den siste ringene som ble dannet, finner man rett under barken, og denne vil få årets eller fjorårets årstall (avhengig av hvilken årstid du står og ser). Ringen med det eldste årstall finner du innerst ved margen, og nærmest rotstokken kan denne fortelle når treet har spirt. Årringbreddene måles og tegnes i form av årringkurver. Ved sammenligning av kurver fra flere trær kontrolleres det for at hver ring har fått riktig årstall (kryssdatering). Kurvene av flere trær slås sammen til en middelserie, også kalt (årring-) kronologi eller grunnserie. For hvert treslag og hver klimaregion opprettes det egne kronologier. Kronologiene fra levende furu i Nord-Norge når tilbake til mellom 1335 og ca. 1750 e.Kr. (Kirchhefer 1999; 2000; 2001, 2005). De to lengste nordnorske kronologier er per i dag serien fra Forfjorddalen i Vesterålen (tilbake til 877 e.Kr., Kirchhefer 2001) og Dividalen (tilbake til 320 e.Kr., Kirchhefer 2005).

Kronologiene kan forlenges ved å tilføye årringserier fra døde trær eller f. eks. tømmer fra eldre bygninger. Årringkurvene fra slike prøver sammenlignes med den absolutt daterte grunnserien. Er prøven fra samme tidsperiode som grunnserien, eller i det minste har et tilstrekkelig antall år som overlapper med grunnserien, vil man med stor sannsynlighet finne den korrekte plasseringen i tid og dermed kunne sette årstall på hver eneste ring. Hvis de innerste ringer på en slik prøve når lenger tilbake i tid enn den eksisterende kronologien, kan kronologien forlenges. Om treets ytterste ring er bevart på prøven, vil denne fortelle hvilket år treet sluttet å vokse eller ble hogd. Dendrokronologisk datering av arkeologisk og historisk materiale skjer på samme måte (Eckstein 1984).

 

MATERIALE  OG  Metode

Dateringsobjektet er den gamle lensmannsgården på Kammen, Vanna. Eldste dokumentkilde viser at gården ble kjøpt i 1842. Gården har gårdsnummer 5 og bruksnummer 1 på Kammen.

Prøvene ble tatt fredag, 28.3.2003. I alt 9 tømmerstokker ble vurdert som egnet til dendrokronologisk datering: tre åser, to bjelker fra loftets yttervegg, et kappet tømmerstykke fra første eller andre etasje samt tre bærebjelker i kjelleren. Fra disse ble det tatt én boreprøve hver (men to fra loftveggen, Tabell 1), med et bor produsert av Thomas Bartholin, København. Borekjernene (diameter 7 mm) ble montert på lister og preparert med barberblad og hvit kritt for å få fram vedens cellestruktur. Årringene ble målt på et målebord under stereolupe ved opp til 50´ forstørrelse til nærmeste 0.001 mm. Det ble antatt at samtlige bord var av furu. Årringkurvene fra de enkelte bord ble forsøkt datert relativt til hverandre og mot årringkronologiene fra Troms (Kirchhefer 1999, 2000, 2001, 2005) og Nord-Finland (Helama et al. 2002). Programvare som ble brukt til den dendrokronologiske dateringa, er TSAPWin Professional 0.53 (Rinntech, Heidelberg) og programmer fra Dendrochronological Program Library DPL (f.eks. COFECHA, freeware).

 

Resultater

Hovedkonklusjonene er presentert i Tabell 1. Prøvene inneholder mellom 117 og 379 målbare ringer (Tabell 2, Figur 1). Årringserienes lengde er dermed prinsipielt tilstrekkelig for en dendrokronologisk datering. Korrelasjonen mellom årringseriene var tilfredsstillende (Tabell 3).

På fire av prøvene var den ytre ringen komplett, dvs. syntes å avslutte med sommerved. Disse fire er åskammen (kam01), kapp fra 1./2. etasje (kam02) samt østre (kam07) og midtre bærebjelke i kjelleren (kam08). Forutsatt at det er bare barken som mangler på disse tømmerstokkene, betyr dette at disse trær ble hogd etter vekstsensongen (juli, evt. august) av hhv. årene 1825 (kam01 og 02), 1827 (kam08) og 1833 (kam07), og før juni-/julimåneden av det følgende året (Tabell 1, Figurer 2-4).

På to andre prøver, nordre ås (kam03) og vestre bærebjelke i kjelleren (kam09), var det bare deler av vårveden bevart. Disse trær kan være hogd i julimåneden av hhv. årene 1827 (kam03) og 1823 (kam09).

Disse nevnte seks dateringer er gjord under forutsetningen at det er bare barken som mangler på prøven. Man burde imidlertid ta forbehold om at det teoretisk sett kan mangle ringer pga. slitasje av tømmerstokkene. I dette teoretiske tilfelle ville en datering være noe for gammel.

Helt opplagt er dette tilfellet ved prøvene fra østveggen på loftet (kam05a+b og kam06), hvor prøvens overflate skrår over 2 til 7 ringer. Dette betyr at her ble det økset vekk noe av geitveden ved laftinga. Disse stokkene med ytre ringer fra hhv. 1761, 1765 og 1751 kan derfor ikke brukes til datering av huset.

Også dateringen av søndre åsen er misvisende (kam04, 1813 eller 1814 e.Kr.). Overflaten av denne stokken er tydelig slitt og går over fire ringer. I tillegg er ringene relativt smale, og det er mulighet for at det mangler minst én ring, for eksempel 1812. Dette året er kjent for sin kalde sommer. Jeg regner med at treet ble hogd senere enn 1814.

Det er altså de først omtalte 6 prøver som gir mest informasjon om husets byggeår. De ytre ringene av disse prøvene ble datert til mellom 1823 og 1833, dvs. spredt over et tidsrom av 11 år. Den eldste av disse datoer, 1823 (kam09) kan muligens være noe for ung som følge av stokkens slitasje eller manglende ringer. Dermed står man igjen med to trær som ble felt i vinteren 1825/1826, to trær som ble felt i vinter 1827/1828 (evt. sommer 1827) og én bærebjelke fra et tre felt på vinteren 1833/1834.

Ut ifra dette materiale vil jeg derfor anta at huset ble bygd tidligst mellom høst 1825 og året 1828. Hvis man antar at huset ble bygd på én plass og så satt opp på Kammen til et senere tidspunkt, kan det - på bakgrunn av dateringa av den østre bærebjelken i kjelleren - tenkes at dette skjedde i vinteren 1833/34 eller noe senere. Dette bør evt. diskuteres med en fagmann på bygging av hus på 1800-tallet. For å få mer sikkerhet på husets alder foreslår jeg å datere også de tre resterende kapp fra døråpninga i 1./2. etasje.

Et resultat som kan støtte under antagelsen at prøven kam07 stammer fra et nytt byggetrinn (dvs. flytting av bygningen til Kammen vinteren 1833/34 eller senere), er at årringmønstret på denne prøven skiller seg noe fra årringmønstrene på de andre prøvene; Gleichläufigkeit Glk og t-verdi med de andre prøvene er noe lavere enn ellers (Tabell 3 og 4). Videre ser det ut til at opphavet til denne stokken har vært kystregionen av Midt-Troms. Best t-verid ble funnet med kronologien fra Vikran, mens best Glk med kronologien fra Ånderdalen nasjonalpark på Senja (Tabell 5, Figur 3). De andre tømmerstokkene derimot ser ut til å ha opphav i de indre dalførene av Troms, dvs. enten øverst i Målselv (ble det tatt ut tømmer der så tidlig?), Nord-Troms eller evt. Finnmark (Tabell 5, Figur 2), i og med at de beste statistikker for prøvene kam01-06 og kam08-09 ble oppnådd ved sammenligning med kronologiene fra Nord-Finland, Nordreisa nasjonalpark og Dividalen. Dessverre er nettverket av furukronologier ikke tett nok til å stadfeste dette nærmere.

 

 

prøve-nr.

Objekt

Overflate

Geitved

Antall målte ringer

Årstall målte, komplette ringer

Dato ytterste ring

Kommentar

kam01

Loft, åskamm 1.9m fra østvegg, boring vertikalt

Fragmentarisk sommerved (få celler)

98 ringer

34mm

219

1607-1825

1825

Ok

kam02

Ytterveggen mot øst i 1. eller 2. etasje (kapp)

Sommerved erodert eller utydelig, ring ellers antageligvis fullstendig

Utydelig

154 ringer?

28mm?

379

1446-1824

1825

Ok

kam03

Loft, ås på nordsida, boring horisontalt 0.7m fra østvegg

Vårved-celler bevart på ¼ av overflata

102 ringer

19mm

235

1592-1826

1827

Ok

kam04

Loft, ås på sørsida, boring horisontalt 2.2m fra østvegg

Erodert over minst 4 ringer

85 ringer

10.5mm

195

1618-1812

1813 (1814?)

Datering usikker pga. ekstremt smale og delvis manglende ringer

kam05a

Loft, østvegg, 2.(3.) stokk over golv, til venstre for vinduet

Ikke barkkant, kuttet over 7 ringer, noe vårved

34 ringer

12mm

192

1569-1760

1761

Ingen datering

kam05b

Loft, østvegg, 2.(3.) stokk over 131golv, til ven168stre for vinduet

Ikke barkkant, kuttet over 3 ringer, noe vårved

34 ringer

12mm

200

1565-1764

1765

Ingen datering

kam06

Loft, østvegg, 1.(2.) stokk over golv, til venstre for vinduet

Ikke barkkant, kuttet over 2 ringer, noe vårved

Mangler?

129

1622-1750

1751

Ingen datering

kam07

Kjeller, østre bærebjelk

m/ bark, svakt sommerved

Svak

65 ringer

44mm

117

1717-1833

1833

Ok

kam08

Kjeller, midtre bærebjelk

Bark tilstede, komplett sommerved

77 ringer

48mm

131

1697-1827

1827

Ok

kam09

Kjeller, vestre bærebjelk

Bark tilstede? Brei vårved

Svak

78 ringer?

12.5mm?

168

1654-1822

1823

Vanskelig ringmønster  etter 1810, men dato synes ok